Det var en periode i livet mitt hvor jeg følte meg som en fremmed i mitt eget liv.
Ikke fordi jeg hadde endret meg. Men fordi menneskene rundt meg – gode mennesker, kjærlige mennesker – hadde klare meninger om hvem jeg skulle være. Hva jeg skulle gjøre. Hvilke valg som var «fornuftige.» Hvilke drømmer som var «realistiske.»
Og langsomt, uten å innse det, begynte jeg å forme meg etter deres forventninger. De tvang meg aldri. Det føltes bare lettere å passe inn enn å stå ut. Lettere å være den personen de forventet enn å finne ut hvem jeg faktisk var.
Til jeg våknet en dag og innså: Jeg lever ikke mitt liv. Jeg lever en versjon av mitt liv som andre har godkjent.
Det er kraften i omgivelsene. De former deg, selv når du ikke vet det skjer.
Spørsmålet er: Former de deg til den du er, eller til noen du ikke er?
Vi liker å tro at vi er selvstendige. At vi tenker våre egne tanker, tar våre egne valg, lever våre egne liv. Og på et nivå er det sant.
Men vi er også dypt formet av omgivelsene våre. Av menneskene vi tilbringer tid med. Av kulturen vi lever i. Av stedene vi befinner oss.
Disse omgivelsene fungerer som usynlige krefter. De påvirker hva som føles mulig, hva som føles naturlig, hva som føles «riktig.» Og hvis du ikke er bevisst på disse kreftene, kan de forme deg på måter du ikke ville valgt selv.
Omgivelsene består av tre hovedelementer:
Mennesker: De du snakker med, lærer fra, sammenligner deg med, søker godkjenning fra.
Kultur: De uuttalte reglene, verdiene, forventningene i samfunnet du lever i.
Geografi: Stedet du befinner deg, både fysisk og digitalt. Hva som er tilgjengelig for deg hvor du er.
Alle tre former deg. Og alle tre kan enten støtte hvem du er, eller holde deg tilbake fra hvem du kan bli.
Den gode nyheten: Du kan velge dine omgivelser. Du kan endre dem. Du kan aktivt bygge omgivelser som tjener deg i stedet for å leve passivt i omgivelser andre har skapt.
Men først må du bli bevisst på hvilke krefter som påvirker deg akkurat nå.
Når vi navigerer i livet, er vi utsatt for andre menneskers meninger, vi deltar i diskusjoner, samtaler og debatter. De fleste av oss har gått på skole og hatt jobber, og vi kommuniserer med lærere, arbeidsgivere, bekjente, venner og familiemedlemmer. Disse menneskene er en del av omgivelsene dine.
Mennesker i omgivelsene dine kan ha meninger, verdier, trosoppfatninger eller verdenssyn som er begrensende. De kan tro på falske myter og prøve, uten å mene det, å overtale deg til å akseptere disse mytene. Gir deres synspunkt mening for deg? Tror du på det de tror på? Føles det ikke helt riktig når du lytter til ideene deres? Da er det mest sannsynlig ikke helt riktig.
Kultur spiller en kraftig rolle i hvordan vi ser oss selv og arbeidet vårt. I nordiske samfunn lærer vi ofte tidlig at vi ikke skal tro vi er noe særlig – et konsept kjent som Janteloven. I andre kulturer kan det være press om å alltid fremstå perfekt, eller å følge en forhåndsbestemt vei. Hver kultur har sine egne begrensende fortellinger. Når du blir bevisst på disse, kan du velge hvilke du vil beholde og hvilke du vil legge fra deg.
Når du blir bevisst på omgivelsene dine, kan du ta en bevisst beslutning om å skille mellom hva som er andres virkelighet og hva som er din. Hvis du ikke utvikler dine egne omgivelser, kan du ubevisst leve i skyggen av andre og ikke nå ditt fulle potensial.
Det er lett å forsvinne i et miljø hvor alle ser ut til å ha en mening om deg, hvem du er og hva du bør gjøre. Jeg oppfordrer deg til å bryte ut av andres forventninger, fordi de ikke nødvendigvis tjener deg godt.
Begynn å se etter mennesker som tenker som deg, selv om ikke nødvendigvis på samme måte. Det er disse menneskene du bør slippe inn i livet ditt. De vil forstå deg. Hvem vil du ha i omgivelsene dine?
La meg fortelle deg hvordan jeg endret mine omgivelser, og hvordan det endret alt.
I mange år var omgivelsene mine fylt av mennesker som elsket meg, men som ikke forsto hva jeg prøvde å gjøre. De mente det godt. Men hver gang jeg snakket om mine prosjekter – om dans, om alternative relasjoner, om å forfølge barnedrømmer som voksen – møtte jeg subtil motstand.
Ikke åpen kritikk. Bare små kommentarer: «Er det virkelig realistisk?» «Kanskje du skulle fokusere på noe mer… praktisk?» «Jeg er bare bekymret for deg.»
Og kulturelt var jeg formet av Janteloven. Den tause regelen som sa: Ikke tro du er noe særlig. Ikke stikk deg ut. Ikke være for ambisiøs. Ikke tro du kan gjøre noe andre ikke kan.
Det tok år å innse hvor dypt denne kulturen hadde formet meg. Hvor mye jeg hadde internalisert ideen om at å ønske noe stort, noe annerledes, var hovmodig.
Så jeg gjorde noe drastisk: Jeg begynte å aktivt endre omgivelsene mine. Jeg kuttet ikke ut menneskene jeg elsket – jeg søkte i stedet aktivt ut nye. Mennesker som jobbet med ting som lignet mine prosjekter. Mennesker som ikke reagerte med bekymring når jeg fortalte om drømmene mine, men med nysgjerrighet.
Jeg begynte å reise til steder – fysisk og digitalt – hvor ideer som mine ble tatt på alvor. Hvor folk ikke spurte «Er det realistisk?» men «Hvordan kan jeg hjelpe?»
Og jeg begynte bevisst å velge hva jeg konsumerte. Hvilke bøker jeg leste. Hvilke podcaster jeg hørte på. Hvilke sosiale medier-feeder jeg eksponerte meg for.
Det som skjedde var transformerende. Ikke over natten. Men gradvis.
Ting som tidligere føltes umulige begynte å føles mulige. Ideer jeg hadde holdt skjult begynte å dukke opp. Arbeid jeg hadde vært for redd til å dele begynte jeg å dele. Jeg ble ikke plutselig modigere – omgivelsene mine sluttet bare å fortelle meg at det jeg ville gjøre var urealistisk.
Det er kraften i å velge dine omgivelser bevisst. Det handler ikke om å finne «bedre» mennesker. Det handler om å finne de riktige menneskene. De som ser verden mer som du gjør. De som forstår hva du prøver å gjøre, selv når du ikke har ordene for det ennå.
Så hvordan velger du aktivt dine omgivelser? La meg gi deg en konkret guide.
Kartlegg dine nåværende omgivelser. Ta et ærlig blikk på menneskene du tilbringer mest tid med. Ikke bare hvem du liker, men hvem som faktisk påvirker tankene dine. Når du snakker med denne personen, føler du deg større eller mindre? Når du deler en idé, blir den møtt med nysgjerrighet eller bekymring? Støtter personen hvem du er, eller hvem de vil du skal være? Dette handler ikke om å dømme folk. Det handler om å bli bevisst på påvirkning.
Identifiser kulturelle narrativ du har internalisert. Hvilke uuttalte regler lever du etter? I Norge er det ofte Janteloven. Men det kan også være forestillingen om at vellykket betyr trygg jobb, hus og familie. At kreativitet er en hobby, ikke en karriere. At du må ha utdanning, erfaring eller godkjenning før du kan begynne. At du ikke skal ta for mye plass. Skriv dem ned. Se dem på papiret. Spør deg selv: Tror jeg virkelig på dette? Eller har jeg bare lært å tro på det?
Søk aktivt etter nye stemmer. Ikke vent på at de riktige menneskene skal dukke opp. Gå og finn dem – på arrangementer, workshops og konferanser relatert til arbeidet ditt, i digitale fellesskap hvor folk deler interessene dine, gjennom bøker og podcaster av mennesker som tenker som deg, eller i kurs og programmer hvor du kan møte likesinnede. Du trenger ikke mange. Noen få mennesker som virkelig forstår kan balansere ut mange som ikke gjør det.
Skap grenser rundt tiden din. Du kan ikke alltid velge bort menneskene i livet ditt. Familie er familie. Kollegaer er kollegaer. Men du kan velge hvor mye tid og energi du gir dem. Hvis noen konsekvent får deg til å føle deg mindre, begrens tiden – ikke av sinne, men av selvbeskyttelse. Og beskytt tiden med mennesker som får deg til å føle deg større. Gi dem prioritet, selv om det betyr å si nei til andre ting.
Vær bevisst på hva du konsumerer. Dine digitale omgivelser er like viktige som fysiske. Hvilke sosiale medier-kontoer følger du – gir de deg energi eller tar de den? Hvilke nyhetssider leser du, og hvordan former de synet ditt på verden? Hvilke podcaster, bøker og filmer eksponerer du deg for? Du kan ikke kontrollere alt. Men du kan kurere mer enn du tror.
Vær tålmodig. Å endre omgivelser tar tid. Du kan ikke bare «bytte ut» livet ditt over natten. Men du kan begynne å gjøre små endringer. Møte én ny person i måneden. Lytte til én ny podcast per uke. Si nei til én forpliktelse som tar energi uten å gi noe tilbake. Over tid – måneder, år – vil omgivelsene dine transformeres. Og med dem, vil hvem du er og hva du skaper også transformeres.
Her er sannheten: Du kommer aldri til å nå ditt fulle potensial hvis omgivelsene dine holder deg tilbake.
Ikke fordi omgivelsene dine er «dårlige.» Men fordi de kanskje ikke er riktige for akkurat det du prøver å gjøre.
En person som vil bli kunstner kan ikke blomstre i omgivelser som bare verdsetter økonomisk sikkerhet.
En person som vil utfordre status quo kan ikke blomstre i omgivelser som belønner konformitet.
En person som vil skape noe nytt kan ikke blomstre i omgivelser som sier «sånn har vi alltid gjort det.»
Det betyr ikke at omgivelsene er onde. Det betyr bare at de ikke er riktige for deg.
Og det er greit. Du kan velge andre omgivelser.
Vær kritisk til hva og hvem du velger å lære fra. Vi kommer alle fra forskjellige bakgrunner og har ulik kunnskap og erfaring. Det finnes bedre og dårligere omgivelser for deg. Og du kan velge dine omgivelser i dag.
Så spør deg selv: Hvem vil du ha i omgivelsene dine?
Ikke hvem du «burde» ha. Ikke hvem som vil se bra ut på papiret. Men hvem som faktisk får deg til å føle deg mer deg selv.
Hvem får deg til å tenke større? Hvem utfordrer deg på måter som føles givende, ikke nedverdigende? Hvem ser hvem du er i ferd med å bli, ikke bare hvem du har vært?
Det er disse menneskene du trenger nærmere.
Og de menneskene som – selv om de mener det godt – konsekvent får deg til å føle deg mindre? Lag litt avstand. Ikke med hat. Men med klarhet om hva du trenger.
Fordi omgivelsene dine er ikke nøytrale. De enten støtter veksten din, eller de hindrer den.
Og livet er for kort til å leve i omgivelser som holder deg tilbake.
Du har lov til å velge mennesker som forstår deg.
Du har lov til å avvise kulturelle narrativ som ikke tjener deg.
Du har lov til å flytte – fysisk eller mentalt – til steder hvor hvem du er og hva du vil gjøre gir mening.
Du har lov til å bygge omgivelser som lar deg blomstre.
Ikke fordi du er bedre enn andre. Men fordi du fortjener et liv hvor du kan være fullt deg selv.
Og det begynner med å velge dine omgivelser bevisst.
Så velg. I dag. Ett valg. Ett menneske. Én grense. Én invitasjon.
Begynn å bygge omgivelser som tjener hvem du faktisk er, ikke hvem andre vil at du skal være.
Fordi når omgivelsene dine støtter deg, blir alt annet mulig.